lørdag 29. november 2014


Det har blitt nokre skogsturar i november. Her er eitpar glimt.







mandag 17. november 2014



Eg klarer ikkje å blogga så ofte for tida. Det er så mykje som skal gjerast når det er rolig i huset.
I går hadde me ein fin tur på vatnet. Me rodde bort til speidarplassen og grilla pølser til middag.



På heimvegen gynga det akkurat passeleg til at veslebror sovna i solnedgangen.



mandag 27. oktober 2014


I dag legg eg ut ein annan artikkel eg har hatt på trykk i Bondevennen:



Du blandar saft.
Det var heimkunnskapstime i 7.klasse, maten var nesten klar, og me dekka bordet for å eta. Og så fekk eg i oppgåve å blanda saft. 
Å nei, ikkje meg. Tankane kverna i rasande fart. Korleis skal eg kunna klara å gjera dette perfekt? Nå kjem dei til å le av meg igjen, tenkja at eg er teit, idiot.  Eg var ikkje van med kjøpesaft, og var verkeleg redd for at safta skulle bli alt for sterk eller alt for svak, med eit sjølvsagt resultat at nokon kom til å gjera narr av meg. Eg kunne heller ikkje spørja korleis eg skulle blanda saft. Hallo, alle kan vel blanda saft? Det tok litt tid å blanda saft, men eg måtte jo også passa på å ikkje bruka så lang tid at det vart gale. 
Til mi overrasking var det ingen som klagde på safta, men minnet om frykta sit ennå i.

Etter 6 år på barneskulen hadde eg lært nokre harde lekser;
-Dei vil le av meg
-Når dei spør meg om noko, er det ofte for å gjera narr av meg.
-Viss eg seier minst mogleg får eg vera meir i fred.
-Det eg gjer er ikkje godt nok, det er alltid noko gale med meg.
-Eg er aleine, eg må klara meg sjølv.

Det var nok ikkje alltid slik meint, men eg skilde meg ut på fleire måtar, og kjende at eg ikkje passa inn. Det var slitsomt å vera på vakt, men eg lærte også at eg kan klara meg sjølv, og at det ofte kan gå heilt fint å vera aleine.

Ungdomskulen vart betre, og etterpå vart det endå betre. Nå har eg ikkje det minste problem med å blande saft, og eg veit at det ikkje er så farleg om ikkje safta er perfekt. Eg har jobba mykje med å avlæra meg det eg lærte på barneskulen, og det blir eg sikkert aldri heilt ferdig med. Framleis har eg ei frykt for å bli gjort narr av, og for å dumma meg ut. Men eg veit i alle fall at eg ikkje er aleine. Eg er ikkje eingong aleine om denne frykta.

På folkehøgskulen lærte eg m.a noko viktig som har vore til god hjelp for meg: Alle menneske har eit grunnleggjande behov for å bli likt. Når du møter menneske så møter dei deg med eit ønske om at du skal lika dei, dei møter deg ikkje med eit ønske om å gjera narr av deg.

Dette er kanskje ikkje alltid sant, men det er eit veldig godt utgangspunkt i møte med verda. Då kan ein lettare senka skuldrene, vera seg sjølv og kanskje til og med våga å dumma seg ut. 
På veggen i gangen vår har me hengt opp ei viktig påminning frå Winston Churchill: Success is not final, failure is not fatal: it is the courage to continue that counts.


 

lørdag 4. oktober 2014


Jostein har gått 30 nutar i Etne i sommar. Den siste var Hodlestadnut, og den turen fekk me vera med på. Ein strålande siste dag i september.






Det var eg som vart mest sliten, men så var det også eg som bar tyngst.




lørdag 13. september 2014



Låg ettermiddagssol, ekrene fulle av heimkomne sauer, eplekake, sure epler og søte epler, nypoteter, gule flekker i bjørkene, kjølige morgonar, nedteljing til fødselsdagar. Snart må kyrne koma heim frå ferie før dei kalvar. Og før me veit ordet av det er veslebror eit halvt år...  September


onsdag 13. august 2014


Endelig hyttetur.
Den planlagde hytteturen ved skuleferiestart vart avlyst grunna fall frå taket. Dei to største ungane skulle plukka jordbær på taket, då storesøster plutseleg datt ned. For sikkerhets skuld fekk ho ein ambulansetur til sjukehuset for sjekk. Heldigvis var ingen ting brekt, men det var vondt å gå nokre veker etterpå. Nå er ho heilt fin att.


Sommaren har gått utruleg fort, og i morgon startar skulen att. Med avgjelde kyr klarte me å nytta siste rest av ferien til ein fjelltur. Værmeldinga var ikkje optimal, med utsikter til store nedbørsmengder. Men lengten etter fjellet var stor, og det våtaste været var venta til heimturen, så me la igjen tørre klær i bilen, tok fjellduken med til veslebror i tilfelle skikkeleg ruskavær, og gjekk av stad på søndag. Myrane var våte, og snart synte det seg at alle ungane hadde hol i støvlane. At me ikkje hadde oppdaga det før må vera eit teikn på ein tørr sommar, med for lite fjellturar...


Turen innover til hytta gjekk fint, litt sol, litt vind, litt sjokolade, nokre froskar - den eine fekk seg eit kyss, og ein treåring som gjekk heile vegen sjølv. Om kvelden sette me garn, som hadde åtte fine fiskar neste morgon.


Utpå dagen på mandag vart det dårlegare vær, og det heldt seg til me kom heim tysdag, med veldig variabel vind, og nokre intense byger, men ikkje så gale innimellom. Me fekk god bruk for ullkær og regnklær, og ingen snakka om bading. Me hadde masse god mat, og me fekk masse frisk luft.








søndag 27. juli 2014


Feriedagar med fri frå skule og barnehage, late (?) dagar, seine lyse kveldar, utruleg varmt og mykje sol. Me har vore på ferietur ei veke, me har vore på nokre småturar, ungane har leika masse ute og me har bada i sommarvarmt vatn, både i sjø, vatn og i elva. For minstemann kan det bli i varmaste laget å vera ute i varmen, og det er ikkje like enkelt med sovinga på dagtid. Men med mykje tid til amming, og mykje vatn til meg, så går det fint. Det er herleg med skikkeleg sommarvarme.


Og i dag har me hatt dåp. Fullt hus og stormande jubel, for veslebror, ein flott familie og gode venner. Tidvis litt kaos, men aller mest kos.

mandag 30. juni 2014

Etter me gav vekk hønene våre og dei flytta til Sveio, har eg tenkt at eg måtte laga ein kompostbinge. Her om dagen snakka eg med mannen om dette, og han sa at det kjem du aldri til å få gjort. Dagen etter for han og dei tre store av stad og kjøpte kalkuner. Så her er den nye kompostbingen vår..

mandag 16. juni 2014

Heimefødselen
Tenkte eg skulle fortelja litt meir om fødselen, sidan det vart så bra. Så her kjem teksten som stod på trykk i fagbladet Bondevennen der eg skriv litt innimellom:


Sidan sist har me hatt den store gleda å bli 4-barnsfamilie.
Denne gongen var me så heldige at me fekk ein planlagt heimefødsel, med to flotte jordmødre til stades, Torhild og Siv-Anett. Torhild har svangerskapsomsorg i Tysvær, og arbeider på fødeavdelinga i Haugesund, i tillegg til at ho tar heimefødsler i samarbeid med Siv-Anett. Dei har lang erfaring, og ser mange fordeler med heimefødsel når tilhøva ligg til rette for det. Eg hadde høyrt og lese mykje positivt om heimefødsler, og etter som fødselen nærma seg vart eg berre meir sikker på at dette var det rette.  
I god tid før termin var jordmødrene på heimebesøk, for å planlegga fødselen, og for å finna vegen. Me fekk også timeplanen deira for dei siste vekene før termin, slik at me kunne sjå når dei var ledige slik at me kunne ha fødselen heime.
Fødselen starta med at vatnet gjekk ca kl eitt natt til laurdag ei helg med nattevakter for Siv-Anett og kveldsvakter for Torhild. Eg snakka med Jostein, og ringde Torhild for å informera om at me var i gang. Deretter la me oss alle til å sova att. Eg sov noko, men låg også og kjende på at riene kom i gang.
Jostein gjekk i fjøsen som vanleg då morgonen kom, og eg snakka med Torhild igjen etter kvart. 3 spente storesøsken vart henta av besteforeldre, med instruksjonar om barneselskapet som 3-åringen skulle i.
Då me åt frukost vart riene hyppigare, og eg og Torhild vart enige om at dei skulle koma. Eg kvilte meg, som eg fekk beskjed om, medan Jostein fyrte, rydda litt i vårt vanlege kaos og fann varmeflaske til ryggen min. I 10-tida kom begge jordmødrene. Dei fann fram utstyret sitt og fekk seg kaffi, me prata litt og tok imot reporter og kameradame frå TV-Haugaland. Etter å ha snakka litt med TV-Haugaland om heimefødsel, fekk eg akupunktur for smertelindring og riestimulering. Heile tida hadde eg noko rier, som ikkje kjendest så veldig kraftige. Ikkje noko stress og kav, berre ro og fokus på det som skjedde. Ro i huset, fyr i ovnen, beste mannen og trygge erfarne hjelpsame jordmødre. Sjølv om riene ikkje var så veldig vonde, gjorde dei jobben, og snart var det tid for badekaret. Levande lys og varmt vatn i badekaret lindra effektivt. Riene avtok også litt ei stund, så eg måtte opp og gå litt for å få meir fart på dei. Etter litt hardt arbeid vart veslebror fødd i badekaret kl 12.56. Ein heilt perfekt gut på 50cm og 3900g ifølgje koffertvekta til jordmor. Etterpå kunne me kvila ut i vår eiga seng, eg kunne få mat og drikke akkurat når eg ville, Jostein kunne vera ilag med oss og ta vare på oss, og 3 begeistra storesøsken kunne koma heim og helsa på veslebror når det passa oss.
Det var ei fantastisk fødselsoppleving, noko heilt anna enn sjukehusfødsel. Sjølv om dei to siste sjukehusfødslane var greie, har eg aldri heilt klart å finna roen på sjukehuset. Heimefødsel er absolutt å anbefala når det er eit alternativ. Folk flest seier me er tøffe når dei høyrer me hadde heimefødsel, men for meg kjendest det både tryggare og lettare enn sjukehusfødsel. Eller kanskje folk eigentleg berre meiner me er sprø som hadde lokal-tv med på fødselen?





tirsdag 27. mai 2014


Det er på høg tid med litt nytt her. Akkurat nå er det stille i huset før veslebror vaknar for mat og kveldskos, så eg får nytta høvet.
På laurdag vog me lamma, og gav dei middel mot flått og snyltarar. Då måtte alle hjelpa til, med å samla sauene, medisinera og notera vekter.

 

 Det vart også tid til litt kos med ungane sine sauer før me sleppte dei laus på beite igjen.


lørdag 3. mai 2014


Det blir lite 'kontorarbeid' med meg for tida, så bloggen får litt lite påfyll. Elementære behov opptar mykje av tida, ikkje minst om kveldane. Veslebror et, søv og veks fort. Lemminga er nesten ferdig, og våronna er godt i gang. Me har hatt mykje varme og sol, og nå er kyr, kalvar og nesten alle sauene ute på beite.

Søndag hadde me oss ein fjelltur, heile gjengen. Då var det ein liten pause i lemminga, så Jostein kunne ta dagen fri mellom fjøsstella. Etter frukost stappa me oss inn i bilen. Det vart ganske så fullt med to vaksne, 4 barn, barnevogn, sekk og bæremeis i tilfelle for 3-åringen. Då Jostein sa at me eigentleg skulle hatt plass til hundane også inni denne bilen, vart 3-åringen ifrå seg for at me ikkje hadde hundane med oss. Men me fann ut at gamle gode Tinka kunne få vera med likevel, ho fekk ganske god plass på golvet under dei bakovervendte barnesetene. Me køyrde til Vikedal, og gjekk i retning Nonsbu, hytta vår. Der er veg oppover eit stykke, mot Bjønnstigen, men etter kvart var vegen så humpete at me sette vogna igjen, og eg tok veslebror på magen. Me kom kanskje halvvegs til Nonsbu før me måtte snu, det var så langt som me hadde håpa på.



Då me kom ned att var dei tre store ungane uti vatnet og bada litt før me køyrde heim att med innlagt ispause. Ein fantastisk tur, som gjorde godt langt inn i ryggmargen.


mandag 14. april 2014

Veslebror er alt vel tre veker. Han får masse oppmerksomhet, og er stort sett nøgd, når han berre ikkje må venta på maten.

Lemminga har kome i gang, litt eksplosivt i dag, så til og med veslebror måtte bli med for å hjelpa kopplamma å drikka. Nå har me 30 lam, 5 kopplam.


Bildene i dag er av Mr.Vatland, som nå har blitt henta av GENO, i håp om å bli ein av dei nye seminoksane. Den skal eta og veksa og bli testa. Så det blir spennande om den kjem gjennom fleire nålauge etter kvart.



onsdag 26. mars 2014


Lørdag vart den store dagen, som me har venta slik på. Veslebror kom til verda heime i badekaret, heilt perfekt frå topp til tå.
Heimefødsel, med to flotte jordmødre, var ei heilt anna oppleving enn dei tre sjukehusfødslane me har hatt før, sjølv om me ikkje har noko å klaga på der heller.
Kan anbefalast, om det er eit alternativ.

tirsdag 18. mars 2014


King har vore på treningsleir, og fått grundig opplæring i sauegjeting. Nå er han komen heim, og det er berre å fortsetja treninga.

onsdag 12. mars 2014



Eg er ikkje så sprek for tida, men på søndag gjorde det veldig godt med ein luftetur. Nokon sprang etter bølgene, og nokon burde kanskje hatt badeklær... Masse luft for oss alle, sjølv om det var ein kort tur. Det var noko kaldt, men is ville alle ha etterpå.




tirsdag 18. februar 2014


Vår i lufta. Sjølv om me berre er midt i februar, har me hatt enkelte vårlege dagar. Ikkje så varmt, men solskinn, snøklokker, fleire timar dagslys og litt gryande grønfarge på ekrene.